Hvorfor jeg digger å jobbe i et lite selskap

Mitt råd til ferdigutdannede IT-konsulenter: ikke bare se mot de store selskapene som er fulle av lovnader om god lønn, rask stigning i grader og trygg arbeidsplass. Se også etter de små selskapene. Det kan være vel så bra, hvis ikke bedre, å jobbe i en slik bedrift.

Det er ikke sikkert at dette stemmer i alle tilfeller, men det er faktisk slik jeg føler det etter at jeg startet i en mindre bedrift her i Oslo. Jeg tenker nå å dele noen av mine erfaringer slik at dere som nærmer dere en fullendt utdanning kan dra litt læring av dette.

Under min utdanning på NITH (nå Westerdals Oslo ACT) hadde skolen et samarbeid med firmaer som kunne komme en dag i måneden for å fortelle om seg selv og spandere pizza og øl. De var også deltakende på karrieredagen på slutten av året når studentene som hadde fullført utdanningen sin skulle skaffe seg jobb. Dette var alt fra store konsulenthus som Accenture, Capgemini og Evry til mindre selskaper med 5-30 ansatte. Jeg synes dette var veldig interessant så jeg deltok på en rekke slike arrangementer de 3 årene jeg gikk på skolen. Det er tross alt viktig å knytte kontakter hele veien selv om man vet hvor man helst har lyst til å ende opp.

Alle de større bedriftene jeg pratet med hadde kun positive ting å si om det å jobbe i en stor bedrift. Det er ikke til å stikke under en stol at store konsulenthus med hundrevis av potensielle arbeidsoppgaver evner å tilby en mer kartlagt og tydelig karrièrevei for en nyutdannet IT-fyr. De lokker blant annet med opprykk i både lønn og ansvar annethvert år. Likevel så hørte jeg om mange som av forskjellige grunner sluttet i disse selskapene etter kort tid. For eksempel følte mange at de druknet i myldret av nyansatte, ble oversett av den store, skumle HR-avdelingen og havnet på rare prosjekter der de måtte gjøre det motsatte av det de egentlig hadde utdannet seg innen. For å ta et konkret eksempel; en medstudent fra NITH med bachelor i interaktivt design satt i seks måneder og lastet opp PowerPoints til bedriftens intranett. Hvor interaktivt er dét, liksom? Snarere enn å se muligheter i et enormt økosystem av systemer, prosjekter og medarbeidere ble de tynget ned og begrenset av slitsomme policies. De største konsulenthusene ansetter hundrevis i året, og mitt inntrykk er at de møter et evig, internt jobbsøk der de konkurrerer mot kollegaer for å bli plassert på prosjekter de ønsker.

En dag la en bekjent ut en stillingsannonse fra et lite selskap jeg aldri hadde hørt om. Selv om jeg egentlig hadde tenkt å søke andre steder, så kunne det ikke skade å ringe for å høre hva jobben gikk ut på. Jeg var i utgangspunktet litt skeptisk, men det som møtte meg hos Revio var en hyggelig samtale med 3 kule middelaldrende menn med Phil Dunphy-humor (pappahumor, for dere som ikke har sett på Modern Family). Vi ble enige om at jeg skulle utføre en oppgave til et intervju uken etter. Da jeg gikk ut følte jeg at de hadde passivt intervjuet meg selv om jeg ikke følte det var et intervju. Ganske komfortabelt, egentlig. Da jeg kom tilbake uken etter hadde jeg utført oppgaven og de sa seg fornøyde med det jeg hadde laget. Jeg ble kort tid etter tilbudt jobben.

Magefølelsen sa at jeg skulle si ja til dette tilbudet selv om jeg fortsatt hadde 3 måneder igjen av studiet. Jeg tok en prat med foreldrene mine og de var ikke i tvil; jeg måtte takke ja til jobben. Vi avtalte at jeg skulle starte i firmaet dagen etter jeg leverte bacheloroppgaven min.

Etter kontraktskrivingen fikk jeg en mail fra Thorbjørn (prosjektsjefen vår) som ba meg skrive en ønskeliste på hva slags utstyr jeg ville ha. Allerede da var jeg solgt. Andre steder hadde jeg fått en kjip Lenovo-maskin i fanget og muligens en gammel, ekstern skjerm. I stedet fikk jeg en Macbook Pro, Thunderbolt Display, og valgfritt tastatur og mus. Jeg gledet meg mer og mer til å starte å jobbe. Mye på grunn av at jeg endelig skulle gjøre noe gøy og samtidig få betalt for det, men mest på grunn av at Thorbjørn sendte meg ukentlige bilder av alt utstyret som bare ventet på å bli brukt.

Jeg startet å jobbe i Revio 21. mai 2014, og var klar for å bli ferdig med skolearbeid og tre inn i arbeidslivet. Jeg ble tatt imot med åpne armer og det at jeg kun var 22 år så ikke ut til å bry noen. Jeg fikk bruke de arbeidsverktøyene jeg valgte selv og kollegaene mine var interesserte i mine meninger og arbeidsmetoder. Jeg fikk et meget godt førsteinntrykk.

Siden jeg begynte i Revio har vi blitt flere, flyttet til større kontorer og produktene våre er bedre enn noen gang. Vi er på en firmatur til utlandet hvert år, jeg får reise til Trondheim når jeg vil og jeg har aldri spist så mye god mat som etter at jeg ble ansatt her. Inntrykket mitt er fortsatt ikke forandret, dette må være den beste arbeidsplassen for meg. Jeg angrer ikke et sekund på at jeg startet i et lite firma og takket ja til tilbudet jeg fikk. Her kan jeg utføre arbeidsoppgaver som UX, UI, litt frontendoppgaver, være med ut til kunder og forme produktene vi lager. Dette gjør at jeg får en mer variert arbeidsdag og har mer å si i diskusjonene vi har. I et større selskap hadde jeg kun jobbet med en av delene og utviklet meg i et tregere tempo enn jeg har gjort her. Det er en god og sammensveiset gjeng her i Revio og slik håper jeg det kommer til å fortsette i årene fremover.

Marius Nagel-Petersen

Designer i Revio

LinkedIn

0 Comments

Leave a reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*